Den tyrkiske hunderasen Kangal (Anatolsk Karabash) er en av de eldste og sterkeste. Den imponerer med sin størrelse, ubøyelige natur og harde arbeid. En bevoktet flokk vil alltid være trygg og sunn. Samtidig er Kangaler hengivne med barn og hengivne til eierne sine. De er en nasjonalskatt i Tyrkia. Myndighetene har til og med forbudt eksport av denne rasen til andre land.
Rasens historie
Når de vokter flokken, foretrekker de å innta en høy posisjon for å overvåke området rundt. Unge dyr holder seg nær de voksne og lærer av deres erfaring. Fem til seks hunder vokter flokken: to foran og to bak, og en eller to inne. Om natten patruljerer de flokken mer intensivt. Når en hund blir alarmert, hever den halen og ørene. Dette signaliserer til sauene at de skal samles under dens beskyttelse. I varmt vær graver de et hull i bakken for å kjøle seg ned.
De demonstrerer sin styrke og gir hjelp når det virkelig trengs. I alle aldre streber de etter å dominere, spesielt menn.
Når man kjenner disse egenskapene, kan man forstå at en tyrkisk kangal ville hatt det vanskelig med å bo i en leilighet. Lojale og intelligente, disse hundene er avlet for tjeneste og beskyttelse, så de trenger en jobb.
Opplæring
Denne rasen er utsatt for fedme, så det anbefales ikke å overfôre den; søtsaker, ris og poteter bør ekskluderes fra kostholdet.
Hunder drikker mye, så ha vann ved siden av matskålen. Bytt den to ganger om dagen.
Om våren og høsten anbefales det å tilsette vitamin A, D og mineraler i fôret (Canina, Nutri-Vet).
Sykdommer og behandling, forventet levealder
Valper modnes sakte, og immuniteten utvikles sakte. For å forebygge mange sykdommer anbefales vaksinasjoner:
- En kombinasjonsvaksine mot valpesyke, hepatitt, parvovirus-enteritt og parainfluensa gis ved 8–10 ukers alder. Hvis valpen er levende og har direkte kontakt med voksne hunder, gis vaksinasjonen ved 3–4 ukers alder.
- Gjentatt behandling gis i uke 11–13. Ormekur er nødvendig før behandling.
- Ytterligere vaksinasjoner gis én gang i året.
Etterpå bør valpen settes i karantene i to uker og ikke bades. All kontakt med andre dyr bør unngås.
Andre sykdommer som er vanlige for denne rasen og metoder for å bekjempe dem presenteres i tabellen.
| Sykdommer | Hvordan takle det |
| Lemproblemer på grunn av høy vekt | Selv i valpeårene, legg til kalsiumholdige matvarer eller vitaminkomplekser i kostholdet |
| Dysplasi og betennelse i kne- og albueledd forårsaket av overvekt og overdreven fysisk aktivitet | Kalsiumtilskudd under valpetiden og moderat intensitetsvandringer |
| Øyesykdommer (eversjon og eversjon av øyelokket) | Kirurgisk behandling er nødvendig |
Hunden din bør sjekkes regelmessig for flått og lopper. Gi den ormekur med noen få måneders mellomrom, slik veterinæren din anbefaler, for forebyggende formål.
Med riktig stell er gjennomsnittlig levetid 12–15 år.
Fordeler og ulemper med rasen
Kallenavn for Kangal
Før du velger et kallenavn, bør du vurdere noen regler:
- Korte kallenavn huskes raskere av hunder.
- Den bør kombineres med store størrelser.
- Kjæledyr med stamtavle har ofte navn som består av flere ord (fra forfedrene). Derfor anbefales det at det valgte navnet er kompatibelt med andre navn.
Eksempler på kallenavn presenteres i tabellen.
| Kallenavn for tisper | Kallenavn for hannhunder |
| Alma, Ada, Bonya, Barsi, Gerda, Juna, Zara, Irma, Lucky, Laura, Orly, Puma, Sonya, Salma, Scully, Tori, Tina, Tessie, Umka, Fimka, Tsya, Chelsea, Sherry, Shaya, Ashley, Elsa, Jasper | Cupid, Athos, Alt, Baron, Bruce, Buran, White Jack, Duke, Elson, Zevs, Zack, Irbis, Chris, Lord, Lice, Max, Macho, Oscar, Pirat, Packie, Rex, Spike, Tyson, Fox, Phil, Hooch, Chuck |
Den tyrkiske kangalen er en sterk og robust hund. Den krever imidlertid mye mosjon, så det er ikke ideelt å holde den i en byleilighet.
