Forskere hevder at nesten alle lider av en eller annen form for fobi. Mens noen frykter lukkede rom, mørket eller insekter, opplever andre en fobi knyttet til dyr.
Alektorofobi
Denne uvanlige frykten er knyttet til kyllinger og kyllinger. Imidlertid er en person ikke nødvendigvis redd for kontakt med fjærfe. Selv en video eller et fotografi av en hane kan skremme dem. Noen personer med alektorofobi tåler ikke å se på kyllingegg, fjær eller kjøtt. Denne psykiske lidelsen rammer både voksne og barn.
Denne fobien kan stamme fra barndomstraumer knyttet til kyllinger. Den kan også stamme fra skremmende historier fortalt av voksne, som bruker disse skrekkhistoriene for å fraråde barn å gå bort fra hønsehuset. Noen frykter fjærkre av frykt for å få en smittsom sykdom.
Dorafobi
Denne typen zoofobi er forbundet med frykten for å berøre dyrepels. Folk som opplever denne frykten er ikke redde for dyr i seg selv. De frykter å berøre pelsen deres, noe de tror kan utløse overdreven hårvekst.
Dorafober tåler ikke synet av pelskledde katter eller hunder. De opplever også redsel ved synet av en person som har på seg pels. Denne fobien oppstår vanligvis fra et dyreangrep. Noen ganger dukker den imidlertid opp uten åpenbar årsak, og den lidende kan ikke forklare hvorfor de er redde for lukten og synet av pels.
Lutrafobi
Ved første øyekast virker dyr som otere rett og slett bedårende. Men noen tror noe annet. De frykter at dette pattedyret vil angripe dem så snart de kommer ut i åpent vann. Denne fobien får dem til å unngå elver og innsjøer, selv i områder der otere aldri har blitt funnet.
Noen lutrafober frykter ikke bare dyrets utseende og potensielle aggresjon, men også lukten fra huden. Denne fobien utvikler seg vanligvis etter et uheldig møte med en oter. Til tross for sitt harmløse utseende, kan dette rovdyret vise aggresjon, om enn i selvforsvar.
Ailurofobi
De fleste forbinder katter med kjærlige og kosete kjæledyr som kan fylle et hjem med varme og komfort. Men for de med ailurofobi er bare ett blikk på et pelskledde dyr nok til å sende dem inn i panikk. Noen lider frykter katters uforutsigbare oppførsel, mens andre frykter å bli smittet av dem. Noen personer med denne lidelsen opplever en frykt utelukkende for svarte katter, og viser til varsler og overtro.
Ailurofobi utvikler seg som et resultat av uheldige interaksjoner med dette dyret eller emosjonell ustabilitet. Det vil si at en person kan utvikle en skremmende frykt for katter bare fordi noen forteller dem en skummel historie om dette kjæledyret.
Mottefobi
Mange er redde for insekter, men få opplever terror ved synet av sommerfugler. Mottefobi utvikler seg oftest hos barn, som har blitt lært at disse insektene er farlige. Det finnes imidlertid mange tilfeller der frykten vedvarer inn i voksen alder. Mottefober tror at sommerfugler vil angripe dem, krype, blafre med vingene og til og med bite dem.
Denne fobien utvikler seg ofte som et resultat av psykiske traumer i barndommen eller uventet eksponering for et stort antall av disse insektene. Noen lider av dette innrømmer at de har utviklet en frykt for sommerfugler etter å ha besøkt dyreparker eller insektmuseer.
Pteronofobi
Denne relativt sjeldne fobien er mest vanlig hos kvinner, som opplever en uforklarlig frykt ved synet av fjær. Denne frykten krever ikke nødvendigvis direkte kontakt med fuglen; selv en enkel fjærpute kan utløse panikk.
Pteronofober kan ikke forklare årsaken til denne frykten, ettersom de forstår at fjær i seg selv er ufarlige. Men når de ser kilden til frykten sin, opplever de et panikkanfall, ledsaget av kvelning og oppkast.
Pteranofobi oppstår vanligvis i barndommen. Frykten kan oppstå fra noe så harmløst som å bli kilt av fjær. Denne fobien er imidlertid vanligvis en konsekvens av ornitofobi – frykten for fugler.
