Det har lenge vært kjent at samhandling med kjæledyr har en positiv effekt på mennesker. Dette prinsippet har blitt brukt til å utvikle en metode for behandling av visse sykdommer ved bruk av hunder, katter, hester og til og med delfiner. Denne ideen ble først foreslått av den amerikanske psykoterapeuten Boris Levinson. Kun spesialtrente dyr brukes i dette arbeidet.
Felinoterapi
Mange har katter som kjæledyr, men ikke alle vet om deres helbredende egenskaper. Det antas at lyden av purringen stimulerer frigjøringen av serotonin i menneskekroppen. Dette «lykkehormonet», som det ofte kalles, løfter humøret og beskytter mot depresjon. Det lindrer også takykardi og hjertesmerter. Katter er ikke like sosiale eller håndterbare som hunder. De er frihetselskende og kan noen ganger oppføre seg uforutsigbart.
Men disse bedårende skapningene er fantastiske til å lindre stress og lindre søvnløshet. Når de klatrer opp på pasientens fang og begynner å male kjærlig, slapper pasienten av, noe som bidrar til å redusere muskel- og leddsmerter. Å leke med en energisk katt eller mate den oppmuntrer pasienten til å trene litt.
Canisterapi
Hunder regnes som ledende innen dyreassistert terapi. I mange land jobber disse dyrene nå på klinikker for barn og voksne, og blir brakt inn på hospice og sykehjem. Pasienter som ikke samarbeider med leger, får lett kontakt med hunder. Denne pelskledde «terapeuten» bidrar til å etablere et tillitsfullt forhold til pasienten. Imidlertid kan bare ikke-aggressive dyr som er motstandsdyktige mot ytre stimuli bli leger.
Canisterapi har et bredt spekter av indikasjoner. Det letter rekonvalesensen etter langvarig sykdom, gjenoppretter interessen for livet hos de som opplever apati, og fremmer selvkontroll. Studier har vist at det å klappe en hund senker en persons blodtrykk. Dette er viktig for de med høyt blodtrykk og hjerteproblemer. Psykiatere og psykologer bruker ofte hunder som assistenter i arbeidet sitt. Dette er ikke overraskende, ettersom de fleste forbinder disse dyrene med beskyttelse, vennlighet og omsorg.
Hippoterapi
Samhandling med hester gir positive resultater i rehabilitering etter slag og skader. Personer med psykiske helseproblemer føler seg bedre etter slike aktiviteter. Disse grasiøse og kraftige dyrene bidrar til å øke psykologisk motstandskraft og minimere angst.
Regelmessig ridning forbedrer vestibulær funksjon og lindrer muskelspenninger. Hippoterapi anbefales for de med muskel- og skjelettproblemer. Å ri på hest hjelper et barn med cerebral parese å lære å kontrollere kroppen sin bedre, oppleve emosjonell stimulering og overvinne frykt.
Delfinterapi
Samhandling med disse intelligente og vennlige sjødyrene anbefales først og fremst for barn med autisme, Downs syndrom, psykisk traume og cerebral parese. De er svært trenbare og i stand til å samhandle med mennesker. Å svømme med delfiner har en gunstig effekt på nervesystemet, er beroligende og bidrar til å gjenopprette hjernefunksjoner som er ansvarlige for tale, motorisk koordinasjon og så videre. Denne tilnærmingen hjelper introverte med å åpne seg. Den er basert på samarbeidsspill, som er hyggelig for alle deltakere.
De intense følelsene ved kontakt med disse fantastiske skapningene stimulerer produksjonen av endorfiner. Ultralyden som sendes ut av delfiner har en positiv effekt på pasientenes psyke. Fordypning i vann, hvor man kan oppleve bevegelsesfrihet, bidrar også. Selv om slike sentre er dyre i drift, har denne metoden blitt populær over hele verden.
Entomoterapi
Denne typen terapi bruker insekter til medisinske formål. De gunstige egenskapene til honning, propolis og maursyre er velkjente. Apiterapi, eller behandling med bier, har et bredt spekter av bruksområder. Disse vingede healerne brukes til å lindre smerter forbundet med artrose, leddgikt, muskelsmerter og revmatisme.
Bistikk er smertefulle, men pasienter er villige til å tåle dem for de positive resultatene. Denne behandlingen er effektiv for åreknuter, astma og multippel sklerose. Hemmeligheten ligger i å plassere bier på kroppen på spesifikke punkter der nerveender stimuleres.
Dyreassistert terapi er absolutt ikke et universalmiddel, men det kan hjelpe med visse problemer. Den oppnår de beste resultatene med en omfattende tilnærming, kombinert med medisiner og andre nødvendige prosedyrer. Suksess avhenger ikke bare av den spesifikke dyrearten, men også av et godt utformet behandlingsprogram.
