Duer er vanlige byboere. Det er umulig å forestille seg berømte historiske torg uten dem. Mange legger ikke engang merke til disse fuglene, som er så vanlige. Samtidig finnes det mange misoppfatninger om duer som folk flest tror på.
Duer er dumme
Forskere har oppdaget at duer har en ganske sofistikert hjerne. Forskere fra forskjellige universiteter utførte flere eksperimenter.
På New Zealand lærte man fugler å lese. Duer ble vist skrevne ord og bedt om å memorere dem. Alle ordene besto av fire bokstaver. Etter en stund fikk de «eksamener».
Fuglene måtte velge kjente ord fra et utvalg av alternativer. Men enkel gjenkjenning var ikke nok. Forskerne prøvde å forvirre forsøkspersonene ved å reversere bokstavene.
For hvert ord de kjente igjen, ble duene belønnet med en godbit. Det viste seg at fugler også har sine vidunderbarn. En «student» kjente igjen 58 ord. Den laveste poengsummen var 26 ord.
Et annet eksperiment demonstrerer duenes bemerkelsesverdige hukommelse. Japanske forskere ba fuglene se tre videoer. I alle videoene var hovedpersonene fuglene selv.
- Den første viser duens bevegelser i sanntid.
- I det andre - med en forsinkelse på flere sekunder.
- Den tredje viser duenes handlinger over flere timer.
I starten ble fuglene vist det første og tredje opptaket. Duene ble interessert i hva som nå skjedde.
Så fikk de velge mellom en andre og en tredje video. Det viste seg at disse fuglene husket de siste handlingene sine. Og de valgte det andre opptaket.
Den lengste tiden duer kan huske er 5–7 sekunder. Alt tidligere enn det er vanskelig for dem å huske.
Overraskende nok ga lignende eksperimenter med treåringer mye lavere resultater. Et lite barn kan huske handlinger utført bare noen få sekunder tidligere.
Men lenge før alle disse eksperimentene visste folk om duenes bemerkelsesverdige intelligens. Det er ikke rart at de fikk i oppgave å levere brev. Dette skyldes sannsynligvis også fuglenes sterke visuelle hukommelse, hvorav mange tjenestegjorde i dueposten.
Duer er ufarlige
Duer er et vanlig syn på torg i byen. Spesielt mødre med barn elsker å mate dem. Barn løper ofte rett inn i dueflokken, og foreldrene filmer det hele på mobilenhetene sine.
Men glede kan vike for store problemer: legebesøk, sykehusinnleggelse og til og med trusselen om uførhet.
Fugler bærer farlige sykdommer. Det er omtrent 90 potensielle sykdommer på listen, hvorav 10 kan overføres til mennesker. De farligste er salmonellose, trichomoniasis, Newcastle disease (asiatisk svinepest), toksoplasmose og ornitose.
Det er ikke vanskelig å gjenkjenne en syk fugl: den er sløv, apatisk og har åpen munn – mange sykdommer påvirker luftveiene, og fjærene faller av.
Men selv om en due virker munter, er det verdt å være årvåken. Det er godt mulig at den allerede er smittet, men sykdommen er fortsatt i inkubasjonstiden. På grunn av dette kalles duer til og med for «vingerotter».
Fare lurer ikke bare for de som elsker å håndfôre og klappe duer, men også for alle i nærheten. Mange fuglevirus overføres gjennom luften. Derfor er det spesielt farlig å skremme fugler og tvinge dem til å lette plutselig i en flokk.
Til tross for dette finnes det modige sjeler som tar vare på fugler og plukker opp syke individer av medlidenhet for å kurere dem.
Interessant nok er duer i stand til å huske folks ansikter. Dette ble bevist av et annet eksperiment. Så hvis du noen gang skader en due, selv ved et uhell, kan den bære nag.
Og det er stor sjanse for at noe av fugleskittet lander på hodet ditt. Og avføringen kan også inneholde patogener. Så det er best å holde seg unna byduer.
Duer er lite iøynefallende fugler.
Klippeduer er de vanligste fuglene vi ser i byer. De har lysegrå vinger med to mørke striper. Hodet deres er også grått, men mørkere enn vingene. Halsen deres kan ha et grønnaktig skjær.
Av og til dukker det opp individer med forskjellige fargemønstre – mønstre av hvitt, beige, rufous eller helt snøhvit – blant fuglene. Disse gullfinkene tiltrekker seg mer oppmerksomhet enn sine blågrå slektninger.
Men mangfoldet i duenes utseende stopper ikke der. Det finnes forskjellige raser av disse fuglene som avles av mennesker.
Det finnes duer med krøllete fjærdrakt. Dette er Frillbacks. De kan ha 18 forskjellige fargevariasjoner.
Fugler med rufsete bein, som den saksiske markduen, er uvanlige i utseende. Den sterke svarte og hvite fargen komplementeres av lange fjær på beina.
Jakobinske duer har en særegen hette av rufsete fjær, som også ligner en manke.
Navnet på den kronede duen taler for seg selv. Fuglen har en krone av uvanlig formede fjær som står oppreist på hodet. Fjærene på hodet er tynne langs hele lengden og ender i en dusk.
Jambu-fruktduen lever i Thailand. Den har en lys mage, grønn rygg og vinger, og et rødrosa hode.
Duer forårsaker ingenting annet enn skade.
Folk syntes duer var nyttige fordi fugleskittet fungerte som gjødsel. Ingen tenkte på å mate ville fugler, så fuglene spiste ugress og frøene deres, og reddet folk fra plagene. Og dueposten var ganske populær.
Nå til dags blir alt dette erstattet av moderne teknologi. Så den eneste synlige fordelen med duer er deres dekorative funksjon.
Duekjøtt var en gang høyt verdsatt. Det ble ansett som en delikatesse, og i tidligere århundrer ble det servert i palasser og kongelige gemakker.
Duekjøtt har et høyt proteininnhold, men det er også nyttig i kosten. Det anbefales selvfølgelig ikke å spise klippeduer fra byens torg. Selv i dag finnes det spesialiserte kjøttraser som avles i klekkerier.
Alt i naturen er imidlertid sammenkoblet. Hvis duer forsvinner fra byer, kan det føre til en ubalanse i økosystemet. Derfor er det viktig å følge enkle regler for å beskytte seg mot mulige sykdommer og unngå å skade seg selv eller fuglene. Først og fremst, unngå å mate duene. Dette vil la dem klare seg selv og holde antallet innenfor akseptable grenser.
