Den uvanlige lilla frosken er et ekte levende fossil, med forfedre som går 180 millioner år tilbake i tid og som til og med har overlevd dinosaurene. Arten ble oppdaget ganske nylig, i 2003, og i 2008 inkluderte Scienceray-programleder Chan Li Peng denne amfibien på sin liste over de 20 rareste og styggeste skapningene på planeten.
Den lilla frosken bor i et område på bare 14 kvadratkilometer i India, i de vestlige Ghats-fjellene.
Den er så godt som den eneste i slekten sin, Asikabatrachus sahyadrensis, et medlem av en gruppe gamle amfibier. Beslektede arter finnes bare på Seychellene.
Ikke bare froskens lilla (fiolette) farge er uvanlig, men også selve kroppen - den har en interessant avrundet form.
Hodet med spiss snute og hvit nese ser veldig lite ut i forhold til kroppen.
Øynene er små, med horisontale pupiller.
Frosken blir opptil 9 cm lang. Føttene er vendt utover, som hos andre amfibier.
Bakbeina er litt lengre enn de fremre og er utstyrt med svømmehud.
Hunnlige lilla frosker er mye større enn hannene.
Disse froskene fører en underjordisk livsstil, som føflekker, og bruker nesten hele livet på å grave huler og spise insekter, termitter og ormer.
Den lilla frosken har en utmerket luktesans og berøringssans. Men øynene dens er nesten helt blinde.
Selv om den virker tykk og klumpete, kan den faktisk grave et hull opptil 3,7 meter dypt på under 5 minutter.
Disse amfibiene kommer til overflaten bare én gang i året i to uker i regntiden.
På denne tiden begynner paringssesongen for frosker på bredden av reservoarene.
For å pare seg fester hannen seg til hunnen bakfra ved hjelp av et klebrig sekret.
Eggene legges i vann. Etter en stund klekkes rumpetrollene.
Disse unike amfibiene er for tiden på randen av utryddelse og er oppført i Den røde boken. Etter å ha overlevd istiden og kraftige katastrofer, er de ingen match for mennesker. Deres allerede lille habitat krymper hvert år.
