Marihøna er kanskje et av få insekter som ikke vekker avsky eller frykt hos kvinner. Det er ikke bare i Russland den har fått dette morsomme navnet. I Bulgaria kalles den «Guds skjønnhet», i Frankrike «Guds lille høne», i Tyskland «Marias bille», og i Tadsjikistan «rødskjeggete bestefar».
Mange legender, ordtak og sanger er knyttet til marihøna. Noen interessante fakta om billens liv demonstrerer ytterligere dens unike natur.
Slik er vinger
Et insekts vinger er ikke de pene røde, flekkete elytraene vi ser ovenfra. Disse er harde elytra, og under dem er selve vingene.
Til tross for at de er så delikate og gjennomsiktige, er de ganske kraftige. En marihøne kan slå dem 80–85 ganger i sekundet. Og de lyse, harde elytraene holder de delikate vingene på plass.
Det er mange av dem
Det finnes mange arter av disse søte skapningene rundt om i verden – rundt fem tusen totalt. Og det er ikke bare de røde marihønene vi er vant til å se. Det finnes også rosa, gule, oransje, hvite og til og med svarte biller. Noen av dem har ingen flekker i det hele tatt.
De finnes over hele verden unntatt Antarktis. Men hver art har sitt eget habitat. Noen lever bare på gress, andre i trær, noen bosetter seg bare i områder der bladlus finnes, og de langbeinte finnes på siv og vannplanter.
Hun er vår venn
Dette søte insektet er et glupsk rovdyr. En enkelt bille kan spise 50 til 200 bladlus per dag. De spiser også larver av hvitfluer, bladbiller og midd.
Av denne grunn kalles marihøner naturlige plantevernmidler. I noen land, som Amerika, avles insektene på spesielle gårder, selges i liter og brukes til å beskytte frukthager. En slik beholder inneholder 135 000 insekter.
For en slu en!
For å holde seg i live bruker marihøna et triks. Når den er i fare, ruller billen over på ryggen og later som den er død.
Mange rovdyr og edderkopper spiser ikke døde insekter, så marihøna har en sjanse til å overleve. Marihøna vil ligge ubevegelig en stund, og deretter "komme til liv".
Mystiske flekker
Ideen om at flekker på ryggen indikerer insektets alder er feil. Antall flekker varierer mellom arter. Den syvflekkede marihøna er vanligst i Russland, Asia og Europa. Imidlertid finnes det også andre arter.
For eksempel finnes det en marihøne med 28 flekker som skader potetavlinger. En plettfri variant av bille er ganske sjelden. De er brungule i fargen, mangler flekker og er dekket av hår. Insektets flekker, så vel som den sterke fargen, tjener til å avskrekke rovdyr.
Marihøner har alltid blitt ansett som lykkebringende. I noen land er det til og med forbudt å drepe dem.
